logo

Søk

Aggressive nettkatalogtilbydere

Mange nyetablerte virksomheter opplever å bli kontaktet av nettkatalogtilbydere. I en hektisk hverdag kan aggressive selgere mislede eller villede næringsdrivende til å korrigere firmaopplysninger, underskrive på det som den næringsdrivende tror er en gratis tjeneste, eller betale for en tjeneste som ikke er bestilt.

Navneforveksling eller opplysninger om at det kun er snakk om å videreføre et tidligere abonnement er ofte årsaken til at næringsdrivende, på feilaktig grunnlag og mot sin vilje, inngår denne type avtaler.

Innledningsvis kan det være greit å ha med seg at i Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at det som hovedregel ikke gjelder formkrav til hvordan en avtale skal inngås. Avtaler er derfor bindende etter sin innhold, uavhengig av om avtalen er inngått muntlig eller skriftlig. De langt fleste avtaler mellom næringsdrivende inngås skriftlig. Skriftlige avtaler er også enklest å bevise og derfor lettere å kreve gjennomført dersom motparten ikke lenger ønsker å stå ved avtalen.

Det er ikke angrerett på avtaler om kjøp og salg av varer og tjenester mellom næringsdrivende. Hovedregel her er derfor at en inngått avtale, muntlig eller skriftlig, er bindende etter sitt innhold. Dersom kunden er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å hevde av avtalen er ugyldig. Hvorvidt kunden vil vinne frem med denne typen anførsler er avhengig av hva kunden kan sannsynliggjøre rundt fakta i forbindelse med salgsprosessen. Merk også avtalelovens regler om ugyldige viljeserklæringer.

En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne og lignende aktører som selger internettoppføringer til næringslivet har et frynsete rykte. Dersom selger ikke kan fremlegge en skriftlig avtale, alternativt en avspilt samtale der det klart fremgår at samtalen aksepteres tatt opp på bånd og hva partene har blitt enige om, vil nettkatalogtilbyderen ha en lang vei å gå dersom han likevel hevder å ha inngått en bindende avtale. Det er den som har drevet oppsøkende virksomhet for å tilby en vare eller tjeneste som også er nærmest til å sannsynliggjøre at det er inngått avtale om salg. Jo mer proaktiv en selger er, desto mer vil det kunne kreves av beviser for at den næringsdrivende faktisk har akseptert å ville kjøpe tjenesten eller produktet. Det samme vil kunne hevdes i forhold til det som er bestilt eller det er inngått avtale om. Er avtalen inngått for lenger tid enn normalt for tilsvarende avtaler, og med sære oppsigelsesregler og – frister, vil det kunne stilles strengere beviskrav for at den næringsdrivende faktisk har akseptert og godtatt disse spesielle avtalevilkårene.

Dersom kunden mener å ha blitt villedet eller misledet til å inngå en avtale han ikke har ment å ville inngå, anbefales å tilkjennegi dette å hevde at avtalen er ugyldig. Normal prosedyre fra denne type aktører er at de fastholder avtalen og starter å purre. Dette skjer normalt pr. telefon og ved at det sendes skriftlige betalingsoppfordringer. Ofte tilbys også kutt i prisen dersom den næringsdrivnede betaler umiddelbart. Her gjelder det å være standhaftig og fortrinnsvis ikke betale dersom dere mener dere villedet/misledet. Ofte vil trusler om oversendelse til inkasso også komme. Merk at dersom kravet bestrides vil kreditor måtte få dom for kravet før det kan inndrives.

En arbeidstakers manglende rett til å inngå avtale om internettoppføring kan også medføre ugyldighet. Daglig leder er tildelt retten til å handle på vegne av virksomheten, ofte gjennom en prokurarett. Dersom virksomheten gjelder et registrert foretak skal det sammen med registreringen, i følge lov om registrering av foretak, alltid fremgå hvem som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Det er ikke lett å vinne frem med at en ansatt ikke har rett til å inngå avtale om nettoppføring da dette normalt er avtaler av mindre verdi som flere i virksomheten kan hevdes å ha rett til å inngå gjennom sin stilling. Likevel må det kunne argumenteres med at enkelte personer som typisk ikke har noe med innkjøp å gjøre, heller ikke har anledning til å inngå denne type avtaler. Under forutsetning av at den ansatte som har inngått avtalen ikke er registrert som rettighetshaver og heller ikke innehar en stilling som tilsier at denne personen har kompetanse til å inngå denne type avtaler, vil virksomheten kunne avvise krav om betaling av nettoppføring.

For å oppsummere:

Det er ikke angrefrister på kjøp/salg mellom næringsdrivende. Har du inngått en muntlig eller skriftlig avtale er denne som hovedregel bindende etter sitt innhold. Er du misledet eller villedet til å inngå en avtale du ikke hadde til hensikt å inngå, vil avtalemotpartens uredelige oppførsel og fremgangsmåte kunne gi deg rett til å heve, helt eller delvis.

Dersom du mener deg misledet eller villedet må du enten få avtalemotpartens aksept for at denne frafaller kravet, eller du må hevde at avtalen ikke er bindende, og så blir det opp til nettkatalogtilbyderen å bringe saken inn for domstolen for å få dom for kravet. Dersom en ansatt uten fullmakt til å inngå denne type avtaler har inngått avtalen kan det hevdes at avtalen er ugyldig fordi den ansatte har gått utover sine fullmakter.

Det ikke uvanlig at seriøse nettkataloger aksepterer at kunden trekker seg fra avtalen dersom dette skjer umiddelbart etter avtaleinngåelsen og selger heller ikke har pådratt seg kostnader relatert til avtalen.

  •                                  

  •