Oppmerksomheten utenfor Norge
Europa kommisjonen har erkjent at dette er et samfunnsproblem og vurderer lovendringer for å beskytte EU virksomheter mot denne formen for bedragerier og villedende markedsføring. Se lenke
Også den svenske regjeringen har sett et behov for tiltak. De stadfester at dette er et voksende samfunnsproblem. Den svenske regjerningen uttaler at de tar dette på stort alvor, og har gitt økte ressurser til rettsvesen og politi for å kunne jobbe mer målrettet mot dette. Det uttrykkes en uro, og det vurderes lovendringer for å kunne lette iretteføring av fakturabedragerier. Se lenke
Svensk Handel og svensk politi har beregnet at fakturabedrageriene i Sverige utgjør over én milliard SEK i året. I følge våre svenske kollegaer i Næringslivets Säkerhetsdelegation, har det i Sverige også vært to drap relatert til aktører som driver med fakturabedragerier.
Manglende oppmerksomhet
I Norge har et fåtall fakturabedragerisaker vært etterforsket, og enda færre ført for domstolene. De som har vært ført for domstolene har endt med domfellelse. To saker har også vært i Høyesterett. Den siste i 2009. I saken fra 2009 hadde aktøren fått inn over én millioner NOK på sine aktiviteter.
I 2007 ble det tatt ut siktelse mot seks personer ved Vestfold politidistrikt for fakturabedragerier. I siktelsen går det frem at de har svindlet til seg i ca. 25 millioner kroner på denne bedrageriformen. Det har også vært flere sivilrettslige saker knyttet til useriøse telefonselgere mot virksomheter. Disse sakene er kommet til overflaten takket være virksomheter med vilje og ressurser til å stå opp mot bedragere og useriøse virksomheter.
Slik det norske straffesaksregisteret er bygget opp, er det vanskelig å ta ut en anmeldelsesstatistikk på fakturabedragerier. NSR tror heller ikke mange norske bedrifter ser nytten av å anmelde denne type saker. Hver faktura er oftest under kr 5000,-, og det er også ressurskrevende for en bedrift å inngi en anmeldelse. Bedriftene erfarer også at påtalemyndighetens praksis ofte er å henlegge disse sakene av kapasitetshensyn hos politiet.
Når de anmeldte sakene blir betraktet som enkeltsaker, vil man heller ikke se omfanget. Vi vet at aktørene som sender ut disse fakturaene sender ut et større antall.
Det har vært eksempler på at en aktør har fått inn bort i mot kr 500 000,- bare på to uker. I dette eksempelet anmeldte en av mottagerne forholdet. Politiet i det distrikt som mottok anmeldelsen etterforsket saken og tok beslag i pengene. Det politidistrikt hvor den anmeldte hadde firmaadresse henla imidlertid saken. Henleggelsen medførte at beslaget måtte oppheves, og banken måtte utbetale det beslaglagte beløp til siktede.
Dette gir, etter NSRs oppfatning, et meget uheldig signal til fornærmede i saken, og et signal til siktede i saken om å fortsette sin antatte kriminelle virksomhet (ref. xx politidistrikts siktelse). Det politidistrikt som henla saken, har ved henleggelsen satt banken i en vanskelig situasjon. Banken er pålagt å utbetale penger som antas å stamme fra et straffbart forhold, jfr. strl. § 317.
Denne virksomheten går ikke bare utover den enkelte næringsdrivende, men hele samfunnet. Det er grunn til å anta at det i forbindelse med denne virksomheten også undras betydelige skatte- og avgiftskroner. Det påvirker også konkurransen og driften til de bedrifter som driver slik virksomhet lovlig og redelig.
Forebyggende tiltak fra næringslivet
Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) har sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Virke, Bedriftsforbundet, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) i mange år jobbet for å opplyse norsk næringsliv om dette problemet. Vi har også gitt råd og bistått utallige virksomheter, organisasjoner og enkeltpersonforetak som har blitt bedratt eller svindlet.
NSR og de nevnte organisasjoner opprettet i 2005 Varslingslisten som et selvhjelpsverktøy for norsk næringsliv. De første fem årene listet vi også de nettkataloger og andre som vi fikk mange og konsistente klager på. Etter en evaluering etter fem års drift ble listen revidert og vi valgte å legge ut fremgangsmåter i stedet for navn på leverandører. Begrunnelsen for dette var at listen hele tiden var på etterskudd i påvente av tilstrekkelige klager, at noen aktører skiftet navn etter at de ble listet og at flere aktører benytter samme fremgangsmåte.
Det har vært arrangert møter med ulike myndigheter. Problemet har vært fokusert på konferanser og seminarer, samt ha det har vært skrevet et stort antall rådgivende artikler uten at problemet synes å ha minsket eller at vi har lykkes å få et myndighetsfokus på dette, med unntak av skattemyndighetene. Norske bedrifter er heller ikke flinkt til å anmelde.
-Etter henvendelse fra NSR har Skattekrimavdelingen i Skatt øst rettet oppmerksomheten mot fakturabedragere, sier "skattekrimsjef" Jan-Egil Kristiansen i Skatt Øst. Skatt øst har igangsatt kontroll av flere slike saker for skatte- og momssvindel og grove regnskapsovertredelser på bakgrunn av 20 tips om såkalt katalogsvindel bare det siste året. Skattemyndighetene krever inn all moms som er utfakturert i disse sakene, uavhengig av om pengene er innbetalt eller ikke. Momsbeløpene kan da bli svært store når det drives masseutsending av fakturaer påført moms. Dette vil de som står bak bli gjort personlig ansvarlig for, avslutter Kristiansen.
