logo

Søk

Salg til næringsdrivende av en bortimot verdiløs profilering i bedriftskatalog

Norges Høyesterett avsa 12. november 2009 dom i sak som gjaldt spørsmålet om salg til næringsdrivende av en bortimot verdiløs profilering i en bedriftskatalog på Internett utgjør et bedrageri, jf. straffeloven § 270 første ledd. 

Ved telefonoppringninger og ved utsendelse av fakturalignende brev fikk A over 300 næringsdrivende til å betale til sammen 1,3 millioner kroner for oppføring i bedriftskatalogen ”dinedistriker.no”. Oppføringen var bortimot verdiløs fordi katalogen verken var markedsført, utover As salgsvirksomhet, eller linket til andre brukte nettsteder. Den inneholdt dessuten svært lite informasjon – i motsetningen til hva egenpresentasjonen på nettet ga inntrykk av. Lagmannsretten fant det utvilsomt at ingen av kundene ville kjøpt oppføringen på ”dinedistrikter.no” hvis A hadde gitt et realistisk bilde av nettsidens manglende tilgjengelighet og minimale anvendelsesområde.

Tingretten frifant A fordi det faktisk ble levert et produkt. Lagmannsretten domfelte ham for grovt uaktsomt grovt bedrageri til samfunnsstraff i 120 timer. Høyesterett forkastet domfeltes anke over lagmannsrettens lovanvendelse. Ved totalbedømmelsen av As handlemåte overfor kundene ble det lagt vekt på at domenenavnet ”dinedistrikter.no” er egnet til å forveksles med det kjente ”dittdistrikt.no”, at egenpresentasjonen av ”dinedistrikter.no” på Internett ga inntrykk av et langt mer fullstendig, anvendelig og tilgjengelig register enn det er tale om, og at det gjennomgående hadde vært vanskelig for kunder å komme i kontakt med A eller B på de telefonnumrene som var oppgitt, og dermed vanskelig å skaffe seg supplerende informasjon. Prisen for tjenesten – i snitt ca. 4 000 kroner – var heller ikke ubetydelig. I en slik situasjon krever prinsippet om redelighet og god tro at selgeren presenterer produktet på en korrekt og fullstendig måte for de potensielle kundene, noe som ikke var gjort.

Høyesterett anså ikke at domfellelse etter bedrageribestemmelsen var i strid med EMK artikkel 7.

Domfeltes anke over saksbehandlingen – mangelfulle domsgrunner – førte heller ikke fram. All den tid det er fortielsen av nettsidens utilgjengelighet og manglende anvendelighet som utgjorde det straffbare forhold i saken, er det uten betydning hvilken av de ulike metodene som var benyttet for å få kundene til å betale.

Les hele dommen her

  •                                     

  •